Historisk tidsskrift 3/2017: Tema Norges Bank

Historisk tidsskrift nr. 3 er nylig sendt ut til alle medlemmer og abonnenter, og er publisert på nett via Idunn.

I nyeste HT kan du lese blant annet Espen Olavsson Hårseths artikkel om avisen Folk og Land, Nora Rodins artikkel om skippere fra Nedenes i norsk sjøfartshandel på 1780-tallet og en artikkelserie om Norges Bank. Sammendrag av artiklene om Norges Bank kan leses nederst i saken.

Temaartiklene om Norges Bank har utgangspunkt i bankjubileet i 2016 og jubileumsverket Norges Bank 1816–2016 skrevet av Einar Lie, Jan Thomas Kobberød, Eivind Thomassen og Gjermund Rognved. Artiklene av Ola Mestad og Tore Grønlie er fulgt av en kommentar fra Lie, Kobberød og Thomassen.

Jusprofessor Ola Mestads artikkel «Noregs Banks historie i et langsiktig juridisk perspektiv» forteller om spørsmålet om hvor uavhengig Norges Banks skulle være sentrale styresmakter, som har vært et gjennomgående tema i hele bankens historie. Spørsmålet er også knyttet til ulike grunnlovsspørsmål opp igjennom årene.

Tore Grønlie tar på sin side opp spenningen og balansen mellom politisk styring og institusjonell autonomi i artikkelen «Norges Bank – og andre «uavhengige» statsinstitusjoner». I følge Grønlie gjør Norges Banks posisjon mellom styring og autonomi at bankens utvikling i stor grad følger hovedlinjene i den allmenne styrings- og forvaltningspolitikken. Dette er også gjeldene for en rekke andre institusjoner i samme doble posisjon.

Artiklene kan leses i HT 3/2017, på papir eller på nett: idunn.no/ht. Artiklene er på Idunn er ikke gratis åpent tigjengelig for alle, men er mulig å lese for de fleste med f.eks. institusjonstilhørighet.

Sammendrag: «Noregs Banks historie i et langsiktig juridisk perspektiv»

I historia til Noregs Bank har organiseringa vore viktig for å oppnå sentrale mål som monetær stabilitet og samstundes iallfall ein viss grad av politisk kontroll. Dette blei søkt nådd ved å la banken frå 1816 vere eit privat aksjeselskap med spesielle styringsordningar. Men stillinga til private aksjeeigarar var verna av grunnlova på ein måte som la skrankar for seinare politiske initiativ. Då staten overtok alle aksjane i 1949, blei det i staden spørsmål om ein særleg grunnlovsregel gav regjeringa krav på å kunne kontrollere og instruere banken. I den seinaste tida står dette opp mot den nyare internasjonale tendensen til at sentralbankar er meir uavhengige.

Sammendrag: «Norges Bank – og andre «uavhengige» statsinstitusjoner»

Artikkelen diskuterer et hovedtema i Norges Banks historie – spenningen og balansen mellom politisk styring og institusjonell autonomi. Det er en utbredt oppfatning i offentligheten at Norges Bank har vært unik i sin posisjonering i dette grenselandet. Men i de senere år har vi fått en flora av statlige institusjoner, etater og bedrifter med i prinsippet den samme doble forutsetning: politisk styring og betydelig selvstendig beslutningsmakt. Så hvor særegen er og har Norges Bank vært? Forfatteren argumenterer for at Norges Bank i stor grad følger hovedlinjene i den allmenne styrings- og forvaltningspolitikken: mer styring fra krigens dager og frem mot 1980- og 90-årene, en mer differensiert utvikling derpå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *