Riksarkivarens uklarheter

Marthe Hommerstad 03_0912 (003)
Marthe Hommerstad, leder av HIFO

HIFO er bekymret for at det sterke fokuset på digitalisering av arkivmateriale vil føre til at umistelig fagkompetanse om nasjonens hukommelse forsvinne.

Riksarkivar Inga Bolstad ønsker å berolige leserne etter Gudleiv Forrs innlegg om Arkivverkets digitaliseringsplaner – Forr har nemlig ikke kunnskap om Arkivverkets virksomhet.

Hvis Bolstad mener bekymringene er ubegrunnet bør hun gjøre et forsøk på å forklare dette, i stedet for å øke uklarheten og uroen som er i ute i presse-, forsknings- og historikermiljøene.

NÅ HAR OGSÅ de tidligere riksarkivarene uttrykt sin bekymring etter å ha lest Arkivverkets budsjettsøknad for 2018. Søknaden kan forstås slik at Arkivverket skal tømme et av sine statsarkiv, digitalisere alt innholdet og deretter destruere det. Jeg tror nok ikke Arkivverket mener det så bokstavelig, men uroen over hva dette innebærer er nå stor.

Gjennom snart ett og et halvt år har Den norske historiske forening (HIFO) sittet sammen med andre brukerorganisasjoner i dialog med Arkivverket. Vi er positive til at digitalisering av arkivmateriale vil gi økt tilgjengelighet for en del brukergrupper. Vi er fullstendig klar over de utfordringer Arkivverket har, både med tanke på forvaltningens arkiver, finansiering og framtidig utvikling av arkivsektoren.

Arkivsektoren, både statlig og privat, har et stort behov for økt oppmerksomhet som også fører til økte økonomiske rammer.

Arkivverket står ovenfor et generasjonsskifte blant sine ansatte, og vi er usikre på om rekrutteringen inn i disse fagmiljøene sikres.

HIFO ER imidlertid bekymret for at det sterke fokuset på digitalisering av arkivmateriale vil føre til at umistelig fagkompetanse om nasjonens hukommelse forsvinne. Arkivverket står ovenfor et generasjonsskifte blant sine ansatte, og vi er usikre på om rekrutteringen inn i disse fagmiljøene sikres.

Bilde2
HIFO-lederens debattinnlegg i Dagbladet 11. april

Vi savner en forståelse for at fagkompetanse sitter i fingrene og i hodene til de som har forvaltet og kjenner arkivene – den kan ikke erstattes av digitalisering.

DERFOR: Fra hvilken periode er det riksarkivaren mener at «digitalisering for destruksjon» skal skje? Hva skal være kriteriene for skillet mellom «originalt materiale av historisk verdi» og det verdiløse, og hvem skal avgjøre det? Hvordan sikrer riksarkivaren rekruttering av historie- og arkivfaglige kompetanse i arkivene?

Og – vil digitalisering av eldre materiale være den riktige og økonomiske løsningen på Arkivverkets utfordringer?

Innlegget ble publisert i Dagbladet 11. april 2017

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *