Forfatterinstruksjon

Til bidragsytere

Historisk tidsskrift publiserer artikler, debatt-/kommentarinnlegg og bokomtaler av historiefaglige bøker. Redaksjonen ønsker velkommen manuskripter fra alle disipliner innenfor historiefaget.

Historisk tidsskrift publiserer primært artikler om eller med tilknytning til norsk historie. Artikler kan være teoretisk, metodisk eller empirisk orientert. De skal være basert på original forskning av høyt faglig nivå og bør forholde seg til internasjonal forskning på sitt felt. Artikler som sendes inn til Historisk tidsskrift må ikke være publisert eller være under vurdering til publisering andre steder. Debatt-/kommentarinnlegg kan for eksempel være opposisjonsinnlegg ved disputaser, svar til tidligere bidrag i HT, forskningspolitiske bidrag m.m. Bokomtaler trykkes vanligvis etter forutgående avtale med redaksjonen. Vi tar også gjerne imot større historiografiske artikler som omtaler litteraturen og utviklingen innenfor et fagfelt.

For å sikre høyt faglig nivå blir alle manuskripter vurdert av redaksjonen, artikler i tillegg av to eksterne fagfeller. Vurderingen fra redaksjon og fagfeller vil kunne tjene som veiledning for forfatteren under den videre bearbeidelse av manuskriptet før det blir antatt. Man må derfor regne med at det tar noe tid før publisering. Denne vurderingsprosessen er dobbelt anonym, det vil si at manuskriptforfatter og fagfeller ikke får oppgitt hverandres navn.

 

Krav til manuskriptet. Av hensyn til den anonymiserte vurderingsprosessen skal navn på artikkelens forfatter ikke gå fram av artikkelen. Det skal legges ved et tittelark med tittel på artikkelen, forfatternavn og tekst til eventuell fotnote med takksigelser. Noteapparatet skal utformes uten personlig henvisning til artikkelforfatteren.

Artikler skal ikke overskride 50 000 tegn (inklusiv mellomrom), debattinnlegg 24 000 tegn og bokmeldinger 14 000 tegn.

Manus leveres til den elektroniske manussentralen ScholarOne: https://mc04.manuscriptcentral.com/uf-ht

 

Artikler, bokmeldinger og debattinnlegg skal ha eget ark med forfatternavn, fødselsår, akademisk grad og årstall for oppnåelse av denne, stilling og institusjon, e-postadresse og postadresse.

 

Artikler skal også ha:

  1. Kort sammendrag som ingress (ca 100 ord).
  2. English summary (inntil 300 ord). Tittel må være angitt på engelsk.
  3. Fire sentrale søkeord på engelsk.

 

Standard for referanser og noter. Alle henvisninger skal stå i fotnoter, og manuskriptet skal ikke ha egen litteraturliste.

  1. Astri Andresen, Sissel Rosland, Teemu Ryymin og Svein Atle Skålevåg, Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode, Oslo 2012: 121–123.
  2. Dag Hundstad, Historikeren som regionbygger? – et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk, Historisk tidsskrift nr. 1, 2012: 47–49.
  3. Anne-Lise Seip, Nasjonen bygges. 1830–1870, bd. 8 i Knut Helle (red.), Aschehougs norgeshistorie, Oslo 2005: 150.
  4. Lars Ivar Hansen, Integrasjon og omforming ca. 1100 – ca. 1500, i Øystein Rian (red.), Telemarks historie, bd. 1, 2014: 149–153.
  5. Samme sted: 175.
  6. Seip 2005: 118.
  7. Andresen m.fl. 2012: 75.
  8. Nasjonalbiblioteket i Oslo (NBO), Brevs. 4: 142:b, Henrik Ibsen til Camilla Collett, 23.1.1893.
  9. Statistisk sentralbyrå, Flyttinger, 2014, https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/flytting [lest/sitert 14.9.2015].

Referansene skal alltid inkludere DOI (digital object identifier) for kilder som har dette. DOI plasseres til sist i referansen. Hvis du er usikker på hva DOI-koden til en referanse er, eller om en DOI-kode finnes, kan du gjøre et raskt søk, bruk tittel, forfatternavn osv. på http://search.crossref.org/

En DOI er en unik kode for elektroniske objekter, og er en internasjonal standard for pålitelig identifisering av blant annet en elektronisk artikkel. En DOI har mange viktige funksjoner, som at den gjør en tekst bedre søkbar og forenkler registreringen av impact factor. Se f.eks.: https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_object_identifier

Eksempel på plassering av DOI-kode med APA-referansestilen:

Jürgen Müller, The Sound of Silence, Historische Zeitschrift nr. 292, 2011: 1–29, her 2. DOI: 10.1524/hzhz.2011.0001.

 

Standard for teksten. Sitater skal markeres i anførselstegn og ikke i kursiv. Lengre sitater skilles fra teksten med innrykk. Utelatelser fra sitat markeres med klammer og tre punktum […]. For å utheve ord, bruk kursivfunksjonen, ikke understrekning. Juster ikke teksten, bruk ujevn høyremarg og del ikke ord i slutten av en linje. Benytt bare ett mellomrom etter punktum. Bruk dobbel bindestrek (–) for å markere tankestrek. Ordmellomrom skal bare brukes for å skille mellom ord. Bruk TAB for å markere separate kolonner i tabeller o.l. Figurer skal være i svart/hvitt og lastes opp som separate filer. Plassering av figurer og tabeller markeres i manus. Forfatteren må selv innhente tillatelse til bruk av tidligere trykte figurer.

 

Overskrift på bokmeldinger:

Erling Sandmo: Tid for historie. En bok om historiske spørsmål, Universitetsforlaget, Oslo 2014, 248 s.

 

Korrektur: Bidragsytere får tilsendt én korrektur. Det forutsettes at det da bare rettes vanlige trykkfeil.

Rettelser mot teksten i manuskriptet skal ikke forekomme. Utgifter ved slike rettelser belastes forfatteren.

Manuskripter returneres vanligvis ikke, og redaksjonen har ikke ansvar for dem.