Fra HTs arkiver – HIFO150

I jubileumsåret vil historikere fra hele landet hver måned presentere artikler fra Historisk tidsskrifts tidligere årganger. I desember 2019 er det redaktør i HT, Frode Ulvund, som har valgt ut favorittartikkelen.

Ida Blom
Foto: Nina Aldin Thune

Eg vel Ida Bloms artikkel «En nasjon – to kjønn. Norge fra 1880-årene til 1913» frå HT 4/1993. (https://www.nb.no/nbsok/nb/a576e5f3326883327a69c0fb8be2253d?index=2#8) Artikkelen opnar med eit sitat av Gina Krog frå 1905: «Fædrelandskjærligheden kan ikke beregnes efter kjøn. Der er hjerter hvor den flammer, det er mænds og det er kvinders hjerter – og der er hjerter hvor den ligger mat og kold og næsten kvalt. Det er ogsaa mænds og kvinders».  Ida Blom diskuterer i artikkelen betydninga av kjønn då «folket» skulle definerast, og er ein viktig artikkel innan feltet kjønnshistorie. Samtidig er artikkelen fortsatt aktuell, også ut over kjønnsperspektivet. For kven skal reknast som kvalifiserte som fullverdige medlemmar av nasjonen?

Blom viser i artikkelen korleis kvinner kunne kjenne seg utestengde frå det nasjonale fellesskapet så lenge dei ikkje hadde fulle borgarlege rettar. Gina Krog heldt til dømes fram i sin artikkel i Nylænde i 1905:

Og skulde man finde mest af denne dvale i kvinders hjerter – saa er aarsagerne ikke vanskelig at finde. Spør landets kvinder om de vil ha sin borgerret, det er et af midlerne til at faa vide om de føler sig som norske borgere, spør om de føler sin menneskeværdighed – de som det gjør vil staa i kampen for Norges ære og ret (Gina Krog: «Norske kvinders sag=Norges sag», Nylænde nr 10/1905, s. 5).

Kjønn hadde slik avgjerande betydning når det galdt rettar og plikter som knytta individa til nasjonen, slik Ida Blom diskuterer i artikkelen. Samtidig gjorde etableringa av dei nasjonale fellesskapa utover på 1800- og 1900-talet spørsmålet om inkludering sentralt langs fleire variablar. I tillegg til kjønn, galdt det særleg i høve til klasse, religion og etnisitet. Kven var ein del av «folket»? Kven skulle reknast som borgarar av nasjonen, eller som medborgarar for å bruke eit nyare omgrep som nettopp koplar borgarskap (citizenship) til inkludering som fullverdig medlem i staten og nasjonen. Artikkelen har slik fortsatt relevans i diskusjonar som pågår i vår eiga samtid.

Artikkelen kan med fordel lesast i samanhang med ein annan artikkel av Ida Blom i Historisk tidsskrift– «Hva er en borger? Nasjon, borgerskap og mobilisering i Norden» (HT 4/2013) https://www.idunn.no/ht/2013/04/hva_er_en_borger_nasjon_borgerskap_og_mobilisering_i_nord

Som Noregs første professor i det som den gong heitte kvinnehistorie (ved Universitetet i Bergen frå 1985) hadde Ida Blom (1931–2016) ei sentral rolle i å bygge opp og prege kvinne- og kjønnshistorie som forskningsfelt, nasjonalt og internasjonalt. Forskinga hennar la vekt på tema som velferd, helse, nasjon og medborgarskap.

Frode Ulvund, redaktør HT.

Historisk tidsskrifts årganger fra 1871 til 2000 er nå fritt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider, og fra 2018 på Idunn.

Se også 100 års historisk forskning, med utvalgte HT-artikler (1969).

Utvalget av månedens historiske HT-artikkel skjer i regi av lokallagene og styret.