Årets Fritt Ord-stipend gikk til Eirik Kvindesland, med masteroppgaven Between Abadan and Tehran: Oil, Zionism and Jews in Second World War Iran, levert ved Balliol College, University of Oxford, 2020.
«Kvindesland fremviser eksepsjonelle språkkunnskaper i både hebraisk og persisk samt et imponerende utvalg av kilder fra arkiver i Israel og Storbritannia. Dette legger et solid fundament for å kunne belyse både britiske, iranske og jødiske/sionistiske perspektiver i oppgaven. Han tilnærmer seg dermed temaet fra ulike vinklinger og klarer å tegne både et nyansert og komplekst bilde av hendelsene som flettes inn i fortelling som alltid beholder en råd tråd. Dette gir en fremstilling som tillater han å suverent skifte mellom den større politiske konteksten og den spesifikke sosialhistoriske analysen av de sionistiske arbeiderne og jødene i Abadan og Teheran.»
Årets HT-pris er tildelt Runar Jordåen for artikkelen, «Verdige og verdifulle relasjonar? Karl Evang og Torgeir Kasa om homoseksualitet i 1932». i Historisk tidsskrift nr. 4/2020.
«Jordåen undersøker artikkelens kontekst, hvordan den ble mottatt i samtida og ikke minst virkningene artikkelen fikk for synet på homoseksualitet utover på 1900-tallet, ikke bare i Norge, men også i nabolandene Sverige og Danmark. Jordåen fastslår at det er en kontinuitet i Evangs engasjement som går mot tidligere oppfatninger om at den unge seksualradikaleren Evang ble borte i etterkrigstidens teknokratiske helsedirektør. Artikkelen nyanserer dermed hvordan man i homoseksualitetsspørsmålet kan se en kontinuitet i Evang sitt engasjement. Samtidig retter den fokus mot den historiske utviklingen i synet på homoseksualitet sett fra et profesjonsfaglig og mer byråkratisk perspektiv, og ikke minst, blant aktører med stor politisk innflytelse i perioden fram mot 1972.»
Den høythengende Sverre Steen-prisen for 2021 gikk til Kjetil Braut Simonsen, fordi han har ved gjentatte anledninger markert seg på vegne av faget i offentligheten, både på tradisjonelle akademiske arenaer og på nye medieplattformer. Juryen vil berømme hans evne til klar og tydelig faglig formidling, om et viktig tema med betydning også for vår egen tid, gjennom en kombinasjon av tidsskriftartikler, bøker, aviskronikker, Facebook-innlegg og foredrag, både i den tradisjonelle offentligheten og på nettet.
«Spennvidden i Simonsens formidling, fra fagfellevurderte artikler, via avisartikler og bøker for allmenne lesere til foredrag og innlegg på sosiale medier, gjør at han når ut til et bredt publikum fra sin arbeidsplass på Det jødiske museet i Oslo. Det er ingen selvfølge at norske historikere tar aktivt del i ordskiftet om krevende temaer som antisemittisme, antiislamisme, antiinnvandring og antimultikulturalisme. Det at det gjøres på en gjennomtenkt og lett tilgjengelige måter fra en solid historiefaglig plattform, og gjennom mange formidlingskanaler, fortjener historikernes egen formidlingspris.»