I jubileumsåret vil historikere fra hele landet hver måned presentere artikler fra Historisk tidsskrifts tidligere årganger. I oktober har HIFO Trøndelag valgt sin favoritt:
Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum 1958
Vi sier oss enige med HIFO Bergen: det er vanskelig å velge kun én artikkel fra HT. Vi har diskutert mange gode forslag. Ludvig Daaes «Martin Pechlin, en Sørøverhistorie fra det sextende Aarhundrede» fra 1871 var den eldste artikkelen som ble foreslått. Daaes artikkel er interessant fordi sjørøvere rett og slett er spennende. Den handler dessuten om et tema som ikke nødvendigvis er så grundig studert i Norge. “Hovedtendenser i norsk historievitenskap 1969–2015 belyst gjennom doktoravhandlinger” av Ryymin, Andresen, Heiret og Melve var det ferskeste alternativet som ble foreslått og gir leserne god oversikt over historiefagets utvikling i Norge. Flere interessante bidrag knyttet til “Sannhetsdebatten” i HT ble også diskutert.
Det er allikevel Edvard Bulls tale ved HIFOs 100-årsjubileumsfest i januar 1970 vi har valgt som månedens artikkel. Kanskje er det en smule ironisk at vår favorittartikkel er skrevet som en fremtidsvisjon, eller “ønsketenkning” som Bull kaller det. Talen kan i dag leses som en levning fra det norske historiefagets virke i overgangen fra 1960-årene til 1970-årene. Bulls spådommer for historiefagets framtid er derfor underholdende, tankevekkende og provoserende å lese 50 år senere. Det kan eksempelvis være provoserende å lese om hvordan Bull tenkte om mulige løsninger på historiefagets eurosentrisme, særlig hvis man velger å lese med nåtidens briller. Deler av talen hans vil absolutt kunne sies å være utdatert i dag, noe som er ganske naturlig. Allikevel er flere av hans prognoser relevante.
Historiefaget har heldigvis ikke gått i oppløsing og endt opp som en samfunnsfaglig støttedisiplin, slik Bull fryktet. Det er en del unntak selvsagt, men historikere er vel stort sett fremdeles først og fremst historikere? Historiefaget har blitt mer teoretisk orientert med årene og bruk av muntlige kilder og minner er mer utbredt enn tidligere, men historiefaget er vel fremdeles orientert empirisk mot skriftlige kilder? Metodene er de samme, men det har vært en teknologisk utvikling som gjør kvantifisering mulig på en helt annet måte enn i Bulls tid. Elektroniske datamaskiner spiller en betydelig rolle i dagens historieforskning, akkurat slik Bull spådde.
Bull var en foregangsmann innen sosial- og arbeiderhistorie, og dessuten en sentral figur i det trønderske historiemiljøet. Hans tale vil vekke både engasjement og refleksjon hos dagens lesere. https://www.nb.no/items/73ce157cefcd9ee9267ee78956d08427?page=1&searchText=
Historisk tidsskrifts årganger fra 1871 til 2000 er nå fritt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider, og fra 2018 på Idunn.
Se også 100 års historisk forskning, med utvalgte HT-artikler (1969).
Utvalget av månedens historiske HT-artikkel skjer i regi av lokallagene og styret.