I jubileumsåret vil historikere fra hele landet hver måned presentere artikler fra Historisk tidsskrifts tidligere årganger. I september har Pål Berg Svenungsen på vegne av HIFO Sogn og Fjordane valgt sin favoritt:
Foto: Ukjent/Digitalt Museum
Halvdan Koht (1873-1965) burde være et kjent navn for de fleste norske historikere. Kohts interesser var mange og hans historiefaglig orientering strakk seg over et bredt spekter, fra vikingtid og middelalder til hans egen samtid. Det gjenspeiler seg også i det store antallet artikler (godt over 200!) som han skrev for Historisk Tidsskrift. Det er med andre ganske mange alternativer å trekke fram, men valget falt her på den lille artikkelen,
«Kong Sigurd på Jorsal-ferd», i HT fra 1924 (s.153-168).
Artikkelen er i all hovedsak en kritisk gjennomgang av kildematerialet til den norske kongen, Sigurd I Magnusson (r.1103-1130), korstog til Jerusalem på begynnelsen av 1100-tallet. I 1099 ble Jerusalem erobret av vestlige korsfarere og et latinsk kongedømme etablert i Levanten. Det eksisterte i varierende geografisk utstrekning i nærmere 200 år – til mamelukkenes erobring av Acre i 1291. Tusenvis av pilegrimer og korsfarere dro i denne perioden fra Europa til Levanten. Kong Sigurd ble med sitt korstog (1108-1111) likevel den første europeiske monarken til å besøke det nylig etablerte kongedømmet. Her ble han tatt godt imot av kong Balduin I (r.1100-1117) og var med på å erobre havnebyen, Sidon (Sayda, i dagens Libanon). Som takk fikk Sigurd en bit av kristenhetens mest hellige relikvie, Det hellige kors, i gave. Ved hjemkomsten ble Sigurd gitt tilnavnet, Jorsalafari, «Jerusalemsfareren».
I sin artikkelen går Koht systematisk og kronologisk til verks. I fem underkapitler drøfter han ulike aspekter ved ferden. Koht begynner rett på med en drøfting av når utferden fant sted (1). Resten av artikkelen er på liknende vis strukturert rundt ulike geografiske steder underveis og relevante kilder: Sicilia (2), Jerusalem (3), Konstantinopel (4) og til slutt, hjemkomsten (5).
Koht gir i sin artikkel et oversyn over både norrøne, latinske og arabiske kilder til kong Sigurds korstog. Koht tok utgangspunkt i arbeidet til Rudolf Keyser (1803-1864), som i en artikkel i Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie (1833), presenterte en oversikt over utenlandske kilder til kong Sigurds ferd. Koht var derimot kritisk til Keysers nedvurdering av flere av de latinske kronikørene (som øyenvitneskildringen til Fulk av Chartres) og trakk dessuten inn et nytt kildemateriale, arabiske historietekster, slik som den syriske historikeren Ibn al-Athir (†1233).
Korstogenes plass og rolle i norsk middelalder har i liten grad interessert norske historikere. Og den som går til Kohts artikkel i håp om en drøfting av sådanne spørsmål, blir skuffet. Den eneste til å ta opp slike spørsmål i en helhetlig studie i historieskrivingen i det 19. og 20. århundre, var (symptomatisk nok) ikke en norsk historiker. I 1865 leverte den fransk greven, Paul Édouard Didier Riant, sin doktoravhandling, Expéditions et pèlerinages des Scandinaves en Terre sainte au temps des croisades (utgitt på dansk i 1868), ved Sorbonne. Det var inntil nylig den mest omfattende studien av korstogene i Norge i middelalderen.
Det nærmeste Koht kommer en vurdering av korstogets betydning, må kunne sies å være negativ. I siste del, «heimferda og mannjamninga», konkluderer Koht med at: «Jorsal-ferda var ei ungdomsdåd; den vaksne mannen gleddes ved fredleg heimliv, og det han i sanning sette inn i norsk historie, det ligg på eit anna umkverve enn i hærfred og skrøyt». Det er først i nyere tid at korstog har begynt å dukke opp i norsk historieskriving. I dag er Kohts bidrag først og fremst en viktig kildeoversikt (sjølv om den har flere mangler). Forskningsmessig var det kun å skrape i overflaten – her venter derfor fortsatt mange master- og doktorgradsprosjekter på å bli skrevet!
Historisk tidsskrifts årganger fra 1871 til 2000 er nå fritt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider, og fra 2018 på Idunn.
Se også 100 års historisk forskning, med utvalgte HT-artikler (1969).
Utvalget av månedens historiske HT-artikkel skjer i regi av lokallagene og styret.