Etter flere tidligere forsøk på å danne en historisk forening og utgi et historiefaglig tidsskrift, ble Den norske historiske forening stiftet i 1869. Daværende riksarkivar Michael Birkeland stod i spissen for stiftelsen av foreningen.
«Den norske historiske Forenings Formaal er gjennem Udgivelse og Understøttelse af Skrifter at fremme historisk Studium og Kundskab nærmest med Hensyn til Fædrelandet og dets Litteratur»
I vedtektene het det at «Den norske historiske Forenings Formaal er gjennem Udgivelse og Understøttelse af Skrifter at fremme historisk Studium og Kundskab nærmest med Hensyn til Fædrelandet og dets Litteratur».1 Historisk tidsskrift ble utgitt for første gang i 1871 og medlemskap i foreningen var åpent for alle interesserte. Samme år hadde foreningen 1180 medlemmer, inkludert «Hans Majestæt Kongen», halve regjeringen og ca. 80 stortingsrepresentanter.2
I dag gir foreningen fremdeles ut Historisk tidsskrift, medlemstallet er på rundt 800, men foreningens nåværende, utvidede formålsparagraf vitner om utviklingen som har funnet sted siden 1869: «Foreningens formål er å utvikle historiefaget, fremme historisk bevissthet og kontakt mellom de ulike historikermiljøene, samt ivareta interessene til historiefagets utøvere.»3
Den nye formålsparagrafen skriver seg fra 1990, da tre historiske organisasjoner, Den norske historiske forening, Norsk komité for historisk vitskap og Norsk historikerforening (HIFO), slo seg sammen.
Norsk komité for historisk vitskap ble nedsatt i 1926 som en arbeidskomité i Den norske historiske forening. Komitéen ble først ledet av Halvdan Koht, som også hadde blitt valgt som den første leder av Den internasjonale komitéen for de historiske vitenskapene (Comité international des sciences historiques: CISH). Den norske komitéen ble opprinnelig nedsatt for å arrangere den sjette internasjonale historikerkongressen, som ble holdt i Oslo i 1928.4 Etter krigen antok komitéen en mer selvstendig rolle overfor Den norske historiske forening.5
Norsk historikerforening (HIFO) ble stiftet i 1982 og ble først ledet av Knut Kjeldstadli. Det var en yngre generasjon av historikere som grunnla foreningen. Foreningen var et forsøk på å skape rammer for et arbeidsliv som historiker utenfor akademia, ettersom masseuniversitetets store kohort av ferske historiekandidater på 1970-tallet hadde få utsikter til ansettelse i akademia. Kravet til medlemskap i HIFO var hovedfag eller magistergrad i historie. Medlemsbladet HIFO-nytt formidlet arbeidsoppdrag og fagnyheter.6
I 1990 smeltet de tre historiske foreningene sammen til den nåværende foreningen. Gro Hagemann, som hadde ledet Norsk historikerforening fra 1989, ble valgt til den sammenslåtte foreningens nye leder.
«Foreningens formål er å utvikle historiefaget, fremme historisk bevissthet og kontakt mellom de ulike historikermiljøene, samt ivareta interessene til historiefagets utøvere.»
Den nye foreningen beholdt den eldste foreningens navn og den yngste foreningens forkortelse.7 Funksjonene som de tidligere foreningene hadde, er videreført. Det kom forslag om å holde foreningen åpen for alle interesserte, men hovedfag eller mastergrad i historie ble – med unntak – kriteriet for medlemskap. Medlemsbladet Historikeren (før 2010: HIFO-nytt) bærer forenings- og fagnyheter. Foreningen samarbeider med de andre nordiske historikerforeningene om å utgi Scandinavian Journal of History og representerer norske historikere i CISH. Den nye foreningen har også opprettet et utvalg, «HIFO-skole», som siden 2000 har arrangert en nasjonal historiekonkurranse for elever i ungdomsskolen og videregående skole.
En årlig, nasjonal møteplass for norske historikere har sin opprinnelse på et «konkursrammet hotell» i Oppdal i 1985.8 Norsk historikerforening, som stod bak initiativet til denne samlingen, avviklet deretter flere seminarer med tilhørende publikasjoner samt et utadrettet arrangement, «Norske historikerdager». Etter sammenslåingen fortsatte den konsoliderte organisasjonen å arrangere «Norske historiedager», en konferanse som nå finner sted hver sommer og som arrangeres med hjelp av de ulike lokallagene etter tur.
Fotnoter
1 «Foreningens Vedtægter», Historisk tidsskrift, bind 1 (1871), s. i. Se videre Åsmund Svendsen, «Nasjonens behov og vitenskapens krav: Michael Birkeland og stiftelsen av Den norske historiske forening i 1869», Historisk tidsskrift 80, nr. 3 (2001), s. 303–322.
2 Sivert Langholm, «The Infrastructure of History», i Making a Historical Culture: Historiography in Norway, red. William H. Hubbard, Jan Eivind Myhre, Trond Nordby og Sølvi Sogner (Oslo: Scandinavian University Press, 1995), s. 104. Se også Historisk tidsskrift, bind 1 (1871), s. xvii.
3 Vedtekter for Den norske historiske forening (HIFO), vedtatt 11. mai 1990, revidert 1992, 1995, 2002 og 2010.
4 Langholm, «The Infrastructure of History», s. 105.
5 Sivert Langholm, «Omkring et oligarkis opprinnelse og uforbederlighet: fra historikernes organisasjonshistorie.» I Revolusjon og resonnement: festskrift til Kåre Tønnesson på 70-årsdagen den 1. januar 1996, red. Øystein Rian, Finn Erhard Johannessen, Øystein Sørensen og Finn Fuglestad (Oslo: Universitetsforlaget, 1995), s. 273–274.
6 Runar Jordåen, «HIFOs medlemsblad 25 år», Historikeren, nr. 3 (2010), s. 4–5.
7 Se videre Jan Eivind Myhre, «‘A Strong Common Professional Identity’: Professionalisation and the Creation of a Discipline in Norwegian Historical Scholarship in the 20th Century», i Nordic Historiography in the 20th Century, red. Frank Meyer og Jan Eivind Myhre, s. 184–214 (Oslo: Historisk institutt, Universitetet i Oslo, 2000) for en oversikt over de norske historikernes historie.
8 Henrik Olav Mathiesen og Håvard Brede Aven, «HIFO: 25 år siden sammenslåingen», Historikeren, nr. 4 (2015), s. 13.
Her kan du lese mer om Den norske historiske forenings historie:
Erdmann, Karl Dietrich. Toward a Global Community of Historians: The International Historical Congresses and the International Committee of Historical Sciences, 1898–2000. New York: Berghahn, 2005.
Jordåen, Runar. «HIFOs medlemsblad 25 år.» Historikeren, nr. 3 (2010): 4–5.
Myhre, Jan Eivind. «‘A Strong Common Professional Identity’: Professionalisation and the Creation of a Discipline in Norwegian Historical Scholarship in the 20th Century.» I Nordic Historiography in the 20th Century, redigert av Frank Meyer og Jan Eivind Myhre, 184–214. Tid og Tanke 5. Oslo: Historisk institutt, Universitetet i Oslo, 2000.
«Norske historikeres organisasjonsforhold.» Historisk tidsskrift 68, nr. 1 (1989): 113–121.