En framtid uten fortid? – Åpent brev til Kunnskapsministeren

Å kutte historie er verken nåtidssmart eller en investering for framtida, men kan ha regelrett farlige konsekvenser for fellesskapet. Samfunnet trenger historie.

Færre obligatoriske fag er ikke oppskriften for å oppnå mer fordypning, og det vil heller ikke gjøre elevene bedre forberedt på høyere utdanning. Den norske historiske forening (HIFO) advarte mot dette i vårt høringssvar til Liedutvalgets rapport. Historiefaget er både et kunnskaps- og dannelsesfag, og et framtidsrettet fag som ruster elevene for demokratisk samfunnsdeltakelse. Vårt budskap er klart: historie må opprettholdes som eget fag, og det må fortsatt være obligatorisk for elever i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Et autonomt, obligatorisk historiefag er avgjørende både for den enkelte elev og for samfunnet som helhet.

Fag har betydning. Skal vi kunne utnytte potensialet som ligger i virkelig tverrfaglig problemløsning, forutsetter det at vi har god faglig kompetanse og kjennskap til fagenes ulike tilnærminger, metoder og tradisjoner. Sammenslåing av fag gir ikke dybdelæring, men overflatisk kunnskapsnivå.

Historiefaget bidrar til studieskikkethet. Grunnen til at studieforberedende har mange felles fag er at de samlet sett skal bidra til å kvalifisere elevene for videre studier. Evne til selvstendig kritisk tenkning er viktig i all høyere utdanning, og kan i særlig grad oppøves gjennom historiefaget. Kildekritikk er det beste verktøyet for å avsløre myter, falske nyheter og konspirasjonsteorier. Videre bidrar historiefaget med innsikt i historiebruk. Å forstå hvordan fortida brukes for å oppnå mål i nåtida, er grunnleggende for vår evne til å tenke kritisk og gir motstandskraft mot manipulasjon.

Historiefaget fremmer demokratiutvikling. Det er nesten ubegripelig at en regjering med Venstre og Høyre – med sine skole- og kunnskapstradisjoner – i 2021 foreslår å marginalisere historie. Mindre enn tre måneder etter at trumpismen førte til stormingen av Kongressen, en hendelse som fikk de aller fleste til å trekke historiske paralleller. Gjennom historiefaget oppøves evnen til å innta flere perspektiver, til å stille kritiske spørsmål og til å delta i forhandlinger om fortidas betydning. Dette har særlig stor betydning for å kunne håndtere kompleks informasjon og utvikling av historisk dømmekraft og evne til etiske vurderinger.

Det viktigste nå, er å gi lærerne tid til å innføre fagfornyelsen. La lærerne få ro til å sette de splitter nye og gjennomarbeidede læreplanene – med vekt på dybdelæring og tverrfaglighet – ut i live. En ny stor reform vil svekke mulighetene som ligger i fagfornyelsen. Med mindre målet er å utmatte og demotivere lærerne fullstendig, trengs det ansvarlighet i skolepolitikken.

Valgfrihetens pris. Skal elevene ha enda flere fag de velger selv, svekker vi den felles kunnskapsbasen og bidrar til dannelsen av ekkokamre. Takk og pris at Melby la seg flat etter at hun hadde omtalt noen av fellesfagene for «mindre viktige». Sammen med naturfag, samfunnsfag, religion og geografi er historie fag som mennesker har glede av gjennom hele livsløpet. Temaer som ytringsfrihet, migrasjon, kulturarv og nasjonal identitet er sentrale i historieundervisningen. Hvordan ser vi for oss at en offentlig samtale om politikken på disse områdene skal arte seg uten at vi deler visse felles kunnskaper? Vi kan ikke skyve ansvaret for å tilegne seg slike kunnskaper over på den enkelte elev. Dette vil heller ikke føre til at skolen utjevner sosiale forskjeller, men forsterker dem.

Historie er viktig. Kunnskap om fortida kan hjelpe oss i å innta ulike perspektiver og forstå at andre har et annet syn på verden. Det gjør oss bevisst på usikkerhetsmomenter og kunnskapens ufullstendighet og begrensethet. Historie lærer oss at demokratiet ikke er naturgitt, men at det er sårbart og at det forutsetter felles kunnskap og kunnskapssøken. Historie kan bidra til å motvirke polarisering og demme opp for falske nyheter. Kunnskap om fortida hjelper oss til å forstå at vår samtid er et resultat av fortidige menneskers valg – og at en annen verden er mulig.

Thomas V.H. Hagen, leder av Den norske historiske forening (HIFO)

Karsten Korbøl, lærerutdanner og styremedlem i HIFO

Andreas Bagås Lien, historielærer og styremedlem i HIFO

Monika Praczyk, stipendiat og styremedlem i HIFO

Synne Corell, forsker og styremedlem i HIFO

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *