Leder: Historikeren 2/2019

I disse dager samles «historikerfamilien» seg i Tønsberg. Årets store møteplass for historikere finner sted – og nok en gang har vi mulighet til å se, høre og utveksle ny kunnskap og gamle vennskap. Historikerfamilien omfatter mange – mange flere enn de som oftest tar plass eller synes i offentligheten. Vi er forskere, formidlere, bevarere, entreprenører, arkivarer, museumsansatte, undervisere, lærere, oppdragsforskere, frilansere, forfattere og en mengde andre. Vi kjennetegnes av nysgjerrighet, formidlingsglede, et ønske om å bevare, vi vil kontekstualisere, aktualisere og vise et samfunnsansvar for at kunnskap om fortiden skapes, fornyes og forvaltes.

Etter fem år som leder og nestleder av HIFO er det på tide å sende vervet videre. Det har vært spennende år, preget av politiske saker som har vært mer omfattende og tatt lengre tid enn hva en så for seg. Overgangen til Open Access for Historisk tidsskrift var en sak styret jobbet med i nesten hele min styreperiode fra jeg ble valgt inn som vararepresentant i 2009. Forvaltningen av HIFOs eierskap til HT vil imidlertid også oppta styret i uoverskuelig fremtid. Den norske historiske forening ble grunnlagt i 1869 for å starte et vitenskapelig tidsskrift, og Historisk tidsskrift kom med sitt første nummer i 1871. Det gjør tidsskriftet til et av de eldste vitenskapelige tidsskriftene i Norge, og denne arven er det viktig at opprettholdes også for fremtiden – selv om publiseringsmønstrene i dag er helt annerledes enn for 150 år siden er det viktig at HT fortsatt vil være tilgjengelig for vitenskapelig publisering også for de som ikke er tilknyttet universitet- og høyskolesektoren.

En annen sak som har preget de siste årene av styrets arbeid er det som startet med omorganiseringen av Riksarkivet og statsarkivene og har endt med Arkivlovutvalgets fremlegg til ny arkivlov. Dette arbeidet er ikke ferdig, per i dag avventer vi høringsrunde fra departementets side. Denne saken har vist at politiske avgjørelser og prosesser er viktige for HIFO. Skal vi være en interesseorganisasjon må vi målbære vårt syn og forklare våre utfordringer som personvernlovgivning, helsepersonelloven og arkivloven vil gi oss som forskere. For en frivillig organisasjon er det en stor jobb å følge opp og holde seg orientert om de prosessene som foregår, og når og hvor HIFO kan og skal engasjere seg. I mange tilfeller er dette lovgivning som vil ha betydning for bruk av kilder – kilder vi som historikere er helt avhengig av. Vernet om en persons opplysninger skal avveies mot samfunnets krav og behov for å vite og forstå fortidens handlinger.

Det siste året har også arbeidet med nye læreplaner til skolen vært viktig. Vi har heldigvis en egen skoleseksjon som kan aksle denne oppgaven i samarbeid med resten av styret. Utdanningen og vektleggingen av historie fra 1. klasse i grunnskolen til 3. klasse på videregående betyr også mye for historieforståelsen og –kunnskapen i det norske samfunnet. Hva vil de som ikke blir historikere vite om vår felles fortid, både i Norge og i verden?

Siden jeg nå tar farvel med styrearbeidet i HIFO vil jeg også takke. Takke alle de fine folka jeg har blitt kjent med, alle styremedlemmer, lokallag og tidsskriftredaksjoner som jobber frivillig for at HIFO skal være en levende organisasjon. Jeg vil takke for all støtte i tunge prosesser og all energi og historieglede jeg har fått dele med fagfeller i hele Norge. Noen dager har vært ensomme, men i møte med dere har det alltid blitt oppveiet av en enorm glede. Jeg har vært stolt av å representere HIFO, og vil med dette takke alle medlemmer for tillitten jeg har blitt vist.

 

Marthe Hommerstad
Avtroppende leder, HIFO
Juni 2019

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *