Leder: Historikeren 1/18

I år er det 40 år siden Likestillingsloven ble vedtatt – Lov om likestilling mellom kjønnene. Denne skulle blant annet sikre lik rett til utdanning og arbeid og motvirke diskriminering basert på kjønn, spesielt kvinner. Ved årsskiftet ble loven erstattet av en ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Det var et ønske om at den nye loven skulle være kjønnsnøytral, men kritikerne påpekte at kampen for likestilling fortsatt ikke var avsluttet. Den nye loven skal derfor fortsatt ta «særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling».

I dette nummeret av Historikeren er det fokus på kvinners plass i historiefaget – både med en artikkel fra 1993 om Grete Authen Blom, Norges andre kvinnelige professor, og et opprop fra kvinnelige historikere om den (fortsatte) problematiske kjønnsbalansen i faget. Initiativet til oppropet kom etter hvordan kjønnsubalansen manifesterte seg i det siste nummeret av Historisk tidsskrift i 2017, et nummer som dessverre manglet en eneste kvinnelig bidragsyter, hverken blant artikkelforfattere, debattanter, bokmeldere eller bøkene som ble meldt. At dette nummeret fikk en så uheldig profil er også redaksjonen svært lei for – de ønsker selvfølgelig flere kvinnelige bidragsytere til tidsskriftet.

Fokuset på kvinneandelen blant historikere på universiteter og høyskoler er ikke nytt, det er en debatt som har versert gjennom mange år. Jeg vil også understreke at det har blitt gjort tiltak for å bedre kjønnsbalansen flere steder, men samtidig oppleves dette som en svært treg utvikling når vi ser hele landet under et, og mange venter fortsatt utålmodig på det stadig lovede generasjonsskiftet som skal «løse problemet».

Behovet for en klar politikk om å rekruttere kompetente, unge kvinnelige historikere inn i faste vitenskapelige stillinger, forskningsprosjekter, bokprosjekter og artikkelskriving er nødvendig, og kvinner må være representert på alle arenaer for historikere – en egen opplevelse er deltakelsen i det nasjonale fagrådet i historie – en forsamling som består av kun menn, med unntak av studentrepresentanten, HIFOs representant og referatskriver; det er ganske trist egentlig. Det er en selsom opplevelse i 2018.

Samtidig må kvinnene la seg rekruttere. Blir vi bedt om å delta så må vi si ja, blir vi bedt om å skrive en artikkel må vi gjennomføre. Gjør som mennene – ta sats og snakk med journalister selv om du ikke er 100 prosent komfortabel. Jeg mener sterkt at historikere har et stort samfunnsoppdrag om å formidle faget i det norske samfunnet – ikke bare til våre fagfeller.

Menn: spør oss, inkluder oss og husk oss. Vær bevisste på at kvinner deltar – og let aktivt hvis du ikke kommer på en kvinne som har den «riktige forskningsprofilen» til prosjektet eller boka.

Kvinner: skriv, debatter og delta! Og gjør det (også) i den norske forsknings- og samfunnsoffentligheten – det er den eneste måten vi kan vise at historiefaget, uavhengig om vi forsker på norske eller internasjonale forhold, ikke bare er faglig omfattende, men også omfatter kvinnelige historikere.

 

Marthe Hommerstad
Leder, HIFO
Mars, 2018

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *