Leder: Historikeren 4/17

Skolen er den arenaen hvor mange møter historien for første gang, og fra 1860-tallet har historie vært en del av skolens allmenndannelse. Hvordan historie skal formidles og ikke minst hva som skal formidles er ofte en diskusjon som reflekteres i mønsterplaner, kompetansemål og forventninger – nå sist i arbeidet med kjerneelementene i samfunnsfag og historie som har pågått i høst.

At historiefaget fortsatt har en viktig plass i skolen er for oss selvsagt, men i skvis mellom alle andre fag, og presset fra kjernefagene norsk, matematikk og engelsk, er det viktig at vi har et reflektert forhold til hva faget skal være i fremtiden. I dag vektlegges historiefaget som en bakgrunn for å gi elever kunnskap om sin egen plass i tid og samfunn, og andres plass i det samme. Faget skal fremme forståelsen av kultur, menneskerettigheter og demokrati – og til «medviten identitetsdanning og trygg forankring i eige samfunn og eigen kultur for alle elevar».

Den viktigste formidleren av historie i det norske samfunnet er derfor historielærerne i grunnskole og videregående – de har oppgaven med å formidle og gjøre historie spennende og nyttig for alle elever, uavhengig av elevenes egen lyst og vilje. HIFO bør ha som mål at vi gjør historielærerne til enda bedre kunnskapsformidlere.

HIFOs skoleseksjon har gjennom mange år arrangert lærerseminar, som det rapporteres fra i dette nummeret av Historikeren, og skolekonkurransen «Min familie i historien». I samarbeid med Stiftelsen Fritt Ord har HIFO hatt mulighet til å gjennomføre disse prosjektene.

I sammenheng med Lokallagsseminaret fikk vi en diskusjon om det er mulig å gi historielærerne som er medlemmer i HIFO et enda bedre tilbud. En mulighet som ble diskutert er muligheten for å arrangere mindre seminarer rundt omkring i landet hvor historielærere kan møtes for faglig påfyll og utveksling av ideer, seminarer som ikke krever lang reise og fritak fra undervisning. Dette vil imidlertid kreve ressurser og innsats både fra HIFOs skoleseksjon, og ikke minst fra våre lokallag. Hvorvidt det vil la seg gjennomføre er derfor ikke klart, men HIFO vil i løpet av det neste året arbeide med dette, både med tanke på hva tilbudet skal inneholde og hvordan det eventuelt skal finansieres.

HIFO går også inn i et spennende år. Den største spenningen knytter seg til hvordan dere mottar nyheten om at Historisk tidsskrift blir åpent, digitalt, tilgjengelig. Den norske historiske forening ble i sin tid stiftet med formål om at det skulle publiseres et norsk historiefaglig tidsskrift – dette vil fortsatt være en av HIFOs kjernevirksomheter, hvor vi skal forvalte et eierskap i møte med utgivende forlag og følge rammene for finansiering av tidsskriftet. At HT blir åpent tilgjengelig er ikke det samme som at tidsskriftet blir gratis å publisere. Dette har vært en lang prosess, og først om noen år vil vi ha høstet nok erfaring til å evaluere avgjørelsen. Vi håper også at vi får til en løsning hvor HT kan publiseres på papir til våre medlemmer.

HIFO skal fortsette å være et tilbud til historikere i Norge, og jeg håper at dere fortsatt vil følge med HIFO inn i en ny virkelighet. HIFO vil fortsette sitt arbeid for historiefaget i Norge og være en stemme i offentligheten.

Jeg ønsker dere alle en god jul og et godt nytt år – full av historieglede!

Marthe Hommerstad
Leder, HIFO
Desember 2017