Bakgrunnen

Folketellingen fra 1801 står i en særstilling. Det er den første tellingen hvor alle innbyggere i Norge ble telt og navngitt, og den første som ble bearbeidet digitalt. Et samarbeid mellom historikere og Statistisk sentralbyrå førte til publikasjonen NOS B134 fra 1980. Den har 14 tabeller over befolkningen gruppert etter kjønn, alder, ekteskapelig stilling, levevei og ulike geografiske avgrensninger. Et omfattende pionerarbeid sørget for transkribering og koding.

Folketellingen ble i første omgang lagt ut digitalt av Universitetet i Bergen i 1995 til stor glede for både forskere og andre brukere av materialet. Jan Oldervoll var en ildsjel i arbeidet. Senere ble tellingen overtatt av Arkivverket og ble en del av Digitalarkivet fra 1998. Etter hvert krevde utviklingen nyere løsninger, og det Digitalarkivet vi kjenner i dag, er blitt til gjennom vesentlige endringer i 2010 og 2017.

Løsningene i dagens Digitalarkiv er mer moderne og godt tilpasset slektsforskere som primært ønsker å søke på navn eller bosteder, men den kodete versjonen som lå til grunn for den statistiske publikasjonen kom ikke med.  Mulighetene til å bruke det kodede dataene, til å lage frekvenslister og krysstabeller, til å snevre inn et utvalg av befolkningen for en nærmere analyse, var dermed borte. For ikke å stenge for disse mulighetene lot Arkivverket de gamle løsningene leve videre i en skyggetilværelse under kallenavnet det gamle Digitalarkivet helt til juni 2019. Da ble det oppdaget et sikkerhetshull som gjorde at det hele brått måtte stenges ned.

Ny løsning – nye muligheter

Arkivverket er nå glad for å kunne presentere en ny løsning for 1801-tellingen. Et API ville antakelig vært en mer tidsmessig løsning, men tar tid å utvikle.  Vi har derfor valgt å legge ut såkalte kommaseparerte, flate csv-filer for hele 1801-tellingen og for hvert amt (fylke). Det er mulig å laste inn disse filene for nærmere analyse i regneark eller databaseverktøy. Vi har laget veiledning til hvordan man laster inn i Excel, og hvordan man kan bruke verktøyet til å analysere og forske på tellingene. Hensikten er å gjøre terskelen for bruk lavest mulig. For mer komplett veiledning i de mange funksjonene og mulighetene i Excel, må man gå til Excels hjelpesider og spesiallitteratur. Veiledningen på Digitalarkivet er ment å være et første skritt inn til de mange mulighetene som nå åpner seg.

Csv-filene inneholder alt som i sin tid ble transkribert fra originalmaterialet, alle gamle koder og noen nye koder, tilveiebrakt ved et samarbeid med RHD ved Universitetet i Tromsø. De handler om relasjoner mellom medlemmer i en husstand. Materialet har gjennomgått en viss kvalitetssikring siden 1980, slik at det er litt bedre enn det som lå i det gamle Digitalarkivet. Likevel viser denne nye bearbeidingen og søkemulighetene at det fortsatt er en god del feil i tellingen. Vi har gitt filene versjonsnummer, slik at vi kan legge ut nye og forbedrede filer når vi har grunnlag for det.

Det er prinsipielt mulig å få til alle tabeller, alle utregninger og alle utvalg som i det gamle Digitalarkivet, men det kreves en liten innsats for å sette seg inn i programvare. Man er ikke bundet til predefinerte søkemuligheter, forsknings- og formidlingsmulighetene er blitt mye bedre. Jo bedre man mestrer analyseverktøyet, jo mer får man ut av dataene. For enkle oppslag og søk kreves bare en liten innsats.

Eksempel på bruk

Da myndighetene bestemte seg for å telle befolkningen i 1801, var de opptatt av en ting som ikke ble gjentatt i senere tellinger. Ikke bare ville ha antall ugifte, gifte og enkefolk, de ville også vite for hvilken gang folk var i ekte- eller enkestand. NOUen har tabell for hele landet, men går bare opp til tredje gangs giftermål. Ved nærmere analyse av tellingen nå, kommer det frem eksempler på at folk har vært gift og kommet i enkestand opp til 5 ganger.

Det snedige her er at hvis man klikker på et tall i tabellen over, åpner det seg et nytt regneark, hvor de personene som bidrar til tallene i tabellen vises med all informasjon som gjelder dem i tellingen. Eventuelle feil i grunnlagsmaterialet i 1801-tellingen, enten i originalen eller i transkripsjonen, kan da avsløres. Det er også mulig å fremstille tallene grafisk.

Foreløpig ligger disse filene nokså dypt nede i strukturen på Digitalarkivets nettsider. Du finner de nedlastbare filene og veiledningsfilene her: https://www.digitalarkivet.no/content/543/forskningsdata-fra-folketellingen-1801

Arkivverket har planer om å legge ut 1865-tellingen og 1910-tellingen på samme måte. Når det er gjort, vil de tre tellingene og veiledningsfilene få en mer synlig plass på Digitalarkivets nettsider. Det vil gi store muligheter for analyse over tid.

Arbeidet med å utforme veiledningstekst til 1801-tellingen er gjort i nært samarbeid med professor Hilde Sandvik ved Universitetet i Oslo, og studenter er allerede i gang med å prøve ut løsningen.