Norske historiedager 2019 arrangeres i Tønsberg fra 14. til 16. juni. Det overordnede temaet for konferansen i 2019 er: Fortid – samtid – framtid, aktualisert ved Den norske historiske forenings 150-årsjubileum. Vi inviterer til å reflektere over hva norsk historisk forskning har vært, og hva det kan og bør være nå – i møte med fremtidens utfordringer.
Temaet er vidtspennende og allment, og vi ønsker at konferansen skal gjenspeile det. Samtidig kan temaet knyttes til flere utfordringer som har vært oppe i de siste års debatt. Felles for mange av dem er fagets forhold til nasjonen. Historiefaget har i Norge, som i de fleste andre land, hatt en nasjonsbyggende funksjon. Opprettelsen av Den norske historiske forening i 1869 kan tjene som eksempel; den ble etablert med eksplisitt hovedmål om å etablere et tidsskrift for utforskning av «Fædrelandets historie». Den nærmest naturgitte og uproblematiserte nasjonale rammen for historieforskningen er for lengst blitt utsatt for kritikk. Det var slik sett lite helt nytt i Norges forskningsråds evalueringsrapport Bortenfor nasjonen i tid og rom: fortidens makt og fremtidens muligheter i norsk historieforskning, som kom for ti år siden.
For en tid gjorde likevel denne rapporten uttrykket «metodologisk nasjonalisme» til en gjenganger i debatten. Men skjedde det egentlig noe grunnleggende med norske historikeres praksis, og var det noe behov for det? Ved jubileet kan det være grunn til å reflektere over fagets forhold til nasjonen i et langtidsperspektiv.
Den norske historiske forenings 100-årsjubileum ble markert med en bokutgivelse med 19 artikler (av 18 menn og én kvinne) om norsk historie fra Historisk tidsskrifts årganger. Det er vanskelig å se for seg noe lignende nå 50 år senere, kanskje med unntak av kjønnsfordelingen? Det er uansett ingen tvil om at det allmenne Historisk tidsskrift nå har så sterk konkurranse fra deloffentlighetenes spesialiserte tidsskrifter, helst på engelsk på publikasjonsnivå 2, at det for lenge siden har mistet den sentrale institusjonelle plass det en gang hadde. Men er det egentlig noe sykdomstegn? Er ikke dette heller en konsekvens av historiefagets suksess gjennom de siste 50 årene?
Dette er periode kjennetegnet av voldsom vekst i antallet profesjonelle historikere. Veksten har blitt fulgt av spesialisering og utdyping. Også dette kan imidlertid oppfattes som en utfordring det er grunn til å diskutere. Har fagets akademiske suksess vært med på å undergrave fagets samfunnsmessige relevans gjennom fragmentering, i den forstand at historikernes debatter helst foregår innenfor forskerinterne deloffentligheter, som allmennheten verken oppsøker eller verdsetter?
Norske historiedager, som er vår felles møteplass som faghistorikere i Norge, burde være en velegnet arena for å diskutere spørsmål om fagets status, utvikling og utfordringer. Vi inviterer derfor historikere i Norge til å sende inn forslag til sesjoner for Norske historiedager 2019: Fortid – samtid – framtid.
Sesjonene varer i utgangspunktet to timer. Det er også anledning til å melde inn frittstående foredrag. Både sesjoner og frittstående foredrag meldes inn med et sammendrag (200–300 ord) med tittel og beskrivelse av tema. For sesjonsforslag må det også gjøres rede for format (presentasjoner, debatter eller andre formater) og deltakere. Det vil bli anledning til å revidere forslagene før publisering av endelig program.
Forslag til sesjoner og foredrag sendes til jank@usn.no.
Frist for innsending av forslag er 15. januar 2019.
For med informasjon om konferansen, se: https://www.usn.no/aktuelt/aktivitetskalender/norske-historiedager-2019-article218059-7373.html