Norske historiedager 2022

Wilhelm F. K. Christie, initiativtager bak Bergens Museum og Norges første historiske fagtidsskrift, Urda. Fra Wikimedia Commons (lisens).

Les om Keynote-talere nederst på denne siden!

Hovedtema: Fragmenter og fragmentering

De siste årene har ulike endringsmønstre i samfunnet fått stor oppmerksomhet. Vi lever i en tid med klimaendringer, massemigrasjon, fornyet stormaktsrivalisering, nasjonalisme, falske nyheter og nye medier, identitetspolitikk og politisk endring. Samtidig er historiefaget internasjonalt i endring. I historiefaget faller big data, den globale historieskrivingen, en materiell filologisk vending og multiperspektivet sammen med det som kan synes som en ny vår for tradisjonell nasjonal politisk historieskriving.

Når «fragmenter og fragmentering» presenteres som hovedtema for Norske historiedager 2022, er intensjonen å åpne for diskusjoner knyttet til hvorvidt endringsmønstre i historiefaget og samfunnet for øvrig kan forstås som uttrykk for fragmentering. Hva er det egentlig som skjer med historiefaget – og verden? Er «fragmentering» et passende begrep for å beskrive pågående endringsmønstre, eller er de store narrativene heller mer aktuelle enn noen gang? Hva vil historiefagets rolle og funksjon være i en fragmentert tid?

Vi inviterer alle til å være med å drøfte fragmentering, forstått i videste forstand. Som alltid er det åpent for øvrige tema. Norske historiedager skal være en felles møteplass for profesjonelle historikere i Norge. Vi ønsker velkommen til Bergen fra 24. til 26. juni 2022!

Keynote-talere

Arrangementskomiteen har gleden av å presentere konferansens tre keynote-talere:

  • Professor Richard Bourke fra University of Cambridge. Bourke er ekspert på senopplysningen og 1800-tallets idéhistorie, og også på nyere irsk politisk historie.
  • Rasmus Glenthøj fra Syddansk Universitet. Glenthøj er bokaktuell med Union eller undergang sammen med Morten Nordhagen Ottosen. Den forteller en uvant historie om pan-skandinavismen som en sentral drivkraft i skandinavisk og europeisk politikk i tiden rundt krigen i 1864. Tidligere har Glenthøj skrevet blant annet om dansk og norsk identitet før og etter 1814.
  • Professor Kristina Spohr fra LSE. Spohr er ekspert på samtidens internasjonale diplomatiske historie, og er bokaktuell med bøker om den kalde krigens slutt og om nordområdene – the Arctic and the World Order.